....jeg presenterer Gråberget. Denne skal Jørn, Marthe,

Bård og Elisabeth bestige lørsdag 14.juni kl 12.30!

 

Dermed kjører Bård oss til Sandtaket

 

Vi fant også lokale innfødte på turen, denne var dessverre mongloid og måtte skytes

 

Bård fant et fantastisk vannhull, en liten oase, ca 200 m opp

Bård datt ned, og det var egentlig like greit, for jeg hadde så lyst på smørbrødet hans.

 

Enda høyere, muligens rundt 400 meter, og det begynte å bli bratt!

Elisabeth til venstre, Marthe til høyre og Jørnulf til Senterpartiet!

 

En liten kuriositet her. Denne var småskummel....

 

Svett ble man også. For en rar følelse?

 

Her er vi oppe på 800 meter og har nådd det vi skulle, nemlig toppen av Gråfjellet.

To timer brukte vi, og estimerte med noe kortere ned samme vei, men det var før rockefoten

bestemte seg for å gå videre innover og til anleggstrappene som var på andre siden av dalen.

Tre timer hadde vi hørt rykter om, det viste seg at vi kom til å bruke nærmere 7.

Den symbolske dammen på toppen.

 

 

En liten pause er alltid godt.

 

Bård ramlet ned her også, men det var også like greit, for nå hadde jeg lyst på Solo`en hans.

Helt der bak, kan dere skimte Høyanger.

 

Marthe til venste og snøen til høyre....

Vi ser endelig et mål, nemlig trappene. Lite skulle vi vite at vi gikk feil og måtte gå rundt et fjell og ned et djuv,

før vi var nede... Nå var klokken rundt 1900.

Området er forferdelig merket. Vi så ikke et eneste anmerkning eller turflagg de siste tre timene innover,

og stien var svak. Ikke bra!

Vi klatret ned sirkelen, men kunne gått rundt. Men hvem kunne visst det,

når det ikke finnes indikasjoner eller avmerkinger?

 

Deretter en lang sti opp til trappene.

 

"KAN JEG TA ET BILDE TIL?"

 

Marthe på vei ned de 2600-trinns trappene klokken 22.15! Her er vi ankommet bunnen og nede

står Svein Ove Torsvik og venter. Han hadde ventet der siden 2000,

fordi det ikke var mobildekning alle plasser der oppe på fjellet.

Det var fantastisk å komme seg ned!

 

 

Hjemme ventet 3 stykker som hadde lyst på fest!

Jørnulf, Jens, Kaia, Bård, Elisabeth og Yvonne (Marthe var fotograf)

En god fest ble det, og setter dermed punktum for en av mest

minnerike lørdagene og turopplevelser jeg har vært borti.

....men idag, dagen etter, skal jeg ikke bevege meg en meter ;)