...goddag, godtfolk, og velkommen til:



Starring:

Gro Eriksen - Yvonne Melnes

Jørn Melnes - Ørjan Haaheim

-

Produced in July -07



-----

Nice (italiensk Nizza) er en by på den franske rivieraen med 345.900 innbyggere (pr. 1999)
Med forsteder i områdene rundt har byen cirka 933,000 innbyggere.
Nice tilhørte tidligere den italienske staten Piemonte som i dag er en del av Italia.
Turister besøker i tusentall kystbyen, og denne gangen ville en vestlending, en osloboer og to østlandske vestlendinger gjerne gjøre det samme.

 

Prolog:

Avreise i min kjære Nissan fra Høyanger lørdag 30. juni til Oslo, der vi ligger over i leiligheten til Gro til søndag morgen,
for deretter å kjøre opp til Gardermoen. Der parkerer vi bilen, og tar en siste røyk før innsjekk. Deretter setter vi oss alle inn på flyet,
som der gir beskjed om at det blir en time eller to forsinkelse grunnet underbemanning i tårnet. ETTER at vi har satt oss i flyet. Deilig røykesug, smatt.
Vel, flyet kommer seg etterhvert i luften og vi ankommer Nice sent på kvelden. Jentene plukker opp sin bagasje, men det gjør ikke Ørjan og Jørn.
Det var den bagasjen. Og nå begynner stresset med å prøve å kommunisere med flyplassmannskapet. Så vi gutta løper rundt på innsiden,
mens jentene står utenfor og røyker, med hver sin bagasje.
Men vi får tak i bagasjelapp og kontakter forsikringsselskapet som gir oss 2500,- hver å handle for.

 

...og de handler vi til gangs, men først må vi finne hotellet. Bussen som skulle frakte folk til hotellet kom aldri, så vi hopper inn i en taxi,
som faktisk finner fram. Da vi ankommer hotellet, Hotel Med, Rue de France 58, blir vi strålende mottatt og jeg og
Ørjan håper på det beste at vi har fått et fint rom. Men neida, vi har fått et lite enkeltrom med liten dobbeltseng.
Mens jentene, som plystrer og ler med hver sin bagasje, har fått et stort og lyst rom. Derfor legger Ørjan seg til på en forferdelig feltseng på gulvet,
mens jeg får hele dobbeltsenga for meg sjøl. Aaaahh. Men vi tar en tur ut, illeluktende og jævlige, har verken tannbørste eller klesskift,
for alt ligger i den tapte bagasjen.

Også kameraet mitt, som gjør at vi ikke har mange bilder å vise til. Alle bilder er tatt med engangskamera eller mobilen til Gro
.
Men alt dette hindrer ikke oss i å ta en liten tur på byen denne sene kveld. Tjohei. Jeg og Ørjan kommer hjem litt senere enn jentene,
men vi har gått tom for røyk. Så vi banker på hos dem og synger så lett en liten vuggevise, men det likte visst ikke burugla på rommet ovenfor dem.
Hun dundrer bortover, river opp døra og skriker:
"WHAT`S WRONG WITH YOU? ---- ARE YOU CRAZY!? ---- GO TO BED!!!
Jeg prøver å svare så gøy jeg kan, men hun var ikke i det gøye humøret.
Makan til ugle. Jeg trodde ugler var våkne om natten, men tydeligvis ikke hu der.
Så da trekker vi oss rolig tilbake, men Yvonne og Gro har fnisende overhørt hele opptrinnet, og kommer bort til oss med røyk.

Deretter går vi alle til sengs (Ørjan på gulvet - fniz) og dag 2 begynner:

Jeg og Ørjan reiser rett på shopping, mens jentene allerede har reist på stranda og vi får heldigvis etterhvert tak i det mest nødvendige.
Merkelig med det, men vi brukte 3 timer på å lete etter en klesbutikk i Frankrike.
Jeg vet ikke om det var fordi vi to gikk i ring, eller om Nice ikke er the House of Fashion, men vi måtte faktisk spørre oss fram til en klesbutikk.
Men hovedgata hadde masse, når vi endelig fant fram.
En tilfeldig par med standard jeans til 2000 kroner, ga oss raskt et svar på prisnivået i Nice...

 

Livet på den franske rivieraen kunne være hardt.
Det tok gjerne opp til tre minutter å gå ned til stranda fra hotellet, brunfargen kom ikke gratis og
gudene skal vite hvor mange svetteperler vi måtte gjennom for å få tak i disse Strawberry Daccari`ene.
Samtidig kom jo prosessen med å konsentrere seg om å få med seg alle de lettkledte damene på stranda.
Det var tungt, men vi kom oss gjennom det.

 

Ma petite fromage!!! Un demi, s'il vous plait? Merci!

Merdè!!!

 

Deretter en liten lur på frokostbordet på hotellet, før ferden går videre...

 

Deretter vandret vi videre gjennom de sentrale strøk, her representert med Gamlebyen

 

Gamlebyen og full sjømat-aften.
Hummer til Ørjan, fisk til jentene og hummer og kanari til Jørnulf. Hummeren til Ørjan var et kapittel for seg,
han begynte lovende med den første biten,
helt til han utbasunerte at hummeren smakte svett hesteræv.
Jeg fikk en krabbe som var herlig bløt og så svart innvendig at kelneren rygget unna og så en annen vei.
Men vi betalte da 2200 kroner for herlighetene og ferden gikk videre på dass.

...men kvelden var fabelaktig gøy, og kvelden var ung.

 

 

French Couisine og tid for nattmat.

Ikke den beste restauranten vi har vært på, men absolutt verdt en visitt.
De tomme yoghurtboksene smakte fortreffelig og bananskallet var akkurat passe muggent. For full meny, spør din lokale søppelkjører...


Litt pilates og en liten mosjonsøvelse på de lokale parkometere må til i de senere timer,
her representert ved instrukter Haaheim.

 

Fullt nachspiel på hotellrommet.
Deretter er det nok en gang leggetid for Jørnulf, som behørlig blir plassert oppe i garderobeskapet.

Kjempegod plass å sove og privatliv får man også.
Problemet er at denne stillingen gjør at man til syvende og sist er nødt til å komme ut av skapet,
men det får heller gå...

 

Dag 3


Vi har fått to advarsler på to netter,
og det skal bli spennende å se om vi får hat-trick i kveld. Jeg har vært hos en lokal fotokar og fått beskjed om at den ene av to filmruller har opphørt å eksistere, så 20 herlige festbilder er borte for alltid, deriblandt Gro som har en intim kosestund med hummeren til Ørjan, meg som danser på bardisken sammen med en eldre bartender, og meg og Ørjan som får felles breakdansebilde av ei russisk, gal call-girl på 18 og hennes 56-årige "far". Dette og mye mer gone with the wind.
Men det nytter det ikke å surmule om, her må sommeren nytes. Tjohei

 

Dag 4

...en ny morgen truer, og tid for mer strandliv! Bagasjen vår kommer til rette denne dagen,
så vi er 2500 kroner rikere hver og kan endelig få på oss den vante garderobe.
På disse tider begynner de solbrente blemmene å poppe opp med sitt herlige nærvær,
for været er konstant fantastisk!!

Bare se på hun her:

...et utmerket eksempel på ei femme fatale som har fått både blemmer og solbrente hemoroider,
men stolt prøver å skjule det med et tappert, tappert smil. Så m-modig?
Snufs, jeg tror jeg må gråte. U-unnskyld meg et øyeblikk, jeg har fått noe i øyet...

 

Sånn, da er jeg tilbake. Goddag, goddag.
Tid for fransk gourmètfinesse, her representert ved en herlig porsjon slitne froskelår.

Til alle som lurer på hvordan froskelår smaker, så kan jeg trygt si at det smaker omtrent som froskelår.

 

Vi var forøvrig også på vei til Cannes og St. Tropez, men det er en annen historie;)
Deretter tok vi oss likesågodt en liten fest, tjohei!!!


...før man tok seg en liten lur i skapet, før hjemturen venter kvelden neste dag:

 

Dag 5 var ren strandkos og venting, før vi avsluttet med noen iskalde pils på verandaen til Gro i Oslo,
og ferd tilbake til Høyanger fredag, seks dager etter ankomst Oslo.

 

Bonus:

Tøffe gutter smører seg som kjent ikke, vi koser hos heller med søvnløse netter, kløing og skrik,
mens alle de stakkars smørerene må gå rundt med jevn, fin brunfarge og herlige harmoniske netter.
HAHAHAHHAA - stakkars folk, at de gidder:P


 

Ørjulf, Groulf, Yvonnulf og Jørnulf takker dermed for seg,
vi takker for følget på denne fantastiske tur
og håper dere alle får en fortreffelig sommer.

Viva la France